Slik påvirkes barn og ungdom av foreldrenes skilsmisse

Får barn og ungdom med skilte foreldre det vanskeligere enn de som har gifte eller samboende foreldre? Hvordan påvirker foreldrenes skilsmisse selvbilde og velvære, og er det forskjell mellom jenter og gutter? Fortsetter skilsmissen å ha innflytelse  senere i livet?

Ved hjelp av data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), fant forsker og psykolog Ingunn Størksen og medarbeidere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt svar på disse og mange andre spørsmål.

Når foreldre skilles, medfører det både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. Likevel har en rekke både norske og utenlandske studier vist at de aller fleste barn av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt senere i livet.

- Men det er også dokumentert at det å ha skilte foreldre medfører en liten øket risiko for en rekke tilpasningsproblem både i barndommen og i ungdomsårene, ja til og med i det voksne liv. Og selv om denne risikoen er relativt liten, kanskje bare 10 prosent mer enn man hadde forventet, er det allikevel totalt sett mange barn og unge som rammes fordi skilsmisse er så vanlig, sier Ingunn Størksen. Ved hjelp av data fra en stor norsk helseundersøkelse har hun studert ungdom som har opplevd foreldres samlivsbrudd. Disse studiene er noen av de største i sitt slag i Norge.

Hva var de mest fremtredende negative effektene av foreldres skilsmisse for ungdommene?

- Det var først og fremst problemer på skolen. Ungdommene som hadde opplevd skilsmisse rapporterte i større grad enn andre at de var misfornøyd med resultater på prøver, og at de hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. De rapporterte også mer av småkrangling med medelever og lærere.

Var det mer angst og depresjon i gruppen som hadde skilte foreldre?

- Ja. Effekten – eller gjennomsnittsforskjellene – var ikke så veldig store. Vi regner derfor med at de aller fleste med skilte foreldre klarer seg like godt som andre, men at en mindre andel av ungdommene reagerer med å bli engstelige og deprimerte.

Likevel er det altså slik at selv en liten økt risiko vil bety at mange barn og unge totalt sett rammes, fordi skilsmisse er så veldig utbredt. Det er også slik at mange barn og unge kan synes at foreldrenes skilsmisse var en trist og dum opplevelse som de ser tilbake på med negative følelser, uten at dette gir seg utslag i symptomer på angst og depresjon.

Hva med ungdommenes selvbilde og velvære, var det påvirket?

- Ungdommene med skilte foreldre hadde i snitt et litt lavere selvbilde og de rapporterte også lavere velvære. Selvbilde er en psykologisk faktor som ofte regnes som en viktig beskyttelsesfaktor mot ulike former for stress. Det er også en faktor som ofte anses å være ganske stabil hos individet. Derfor kan et lavere selvbilde i verste fall gi negative ringvirkninger over tid.

Men igjen; de fleste ungdommene med skilte foreldre så ut til å klare seg bra, og bare en mindre andel hadde negative utslag over tid i form av for eksempel lavere selvbilde og nedsatt velvære eller livskvalitet.

Var det mange som fikk atferdsproblemer?

- Atferdsproblemer og ulike typer for utagering er tradisjonelt blitt sett på som et av de mest fremtredende symptomene hos barn som følge av skilsmisse. Vi studerte ikke direkte atferdsproblemer blant ungdommene, men de rapporterte altså i større grad enn andre ungdommer at de kom i konflikt med lærere og medelever. Dette kan være ett av flere tegn på atferdsproblemer.

Langtidseffekter - hvordan påvirket foreldrenes skilsmisse ungdommene på lang sikt?

- Generelt var det slik at ungdommene med skilte foreldre hadde mer symptomer på angst og depresjon og flere tilpasningsplager (for eksempel skoleproblemer) enn andre ungdommer – selv når det hadde gått i gjennomsnitt 8 år siden skilsmissen. Dette gjaldt både for gutter og jenter.

Blant jentene så vi at forskjellen mellom de som hadde opplevd skilsmisse og andre jenter, økte gjennom ungdomsårene. Dette gjaldt for symptomer på angst og depresjon, skoleproblemer og lavt velvære.

Fra en rekke andre studier vet vi at ungdomstiden er forbundet med en økning i symptomer på angst og depresjon hos jenter generelt. Hos jentene med skilte foreldre i vår studie var det altså en ennå større økning i disse symptomene enn det vi registrerte blant de andre jentene.

På grunnlag av dette kan vi tenke oss at skilsmissen, eller forhold relatert til skilsmissen, fortsetter å ha en negativ virkning på de unge jentene gjennom ungdomsårene. Denne tendensen – en økende forskjell mellom gruppene gjennom ungdomsårene - så vi ikke hos guttene.

Go to top