Barns rettigheter

Barns rett til å bli hørt
Har barnet rettigheter? Har barnet rett til å bli hørt? Dette er en klar selvfølge for mange foreldre, men i de konflikter som oppstår i et samlivsbrudd kan dette lett bli skjøvet til side.

JA, barnet har lovfestede rettigheter nedfelt i Barneloven!

Barnelovens § 31 sier at etter hvert som barnet modnes skal foreldrene høre på hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Foreldrene skal legge vekt på hva barnet mener. Det samme gjelder for andre som barnet bor hos eller som har med barnet å gjøre.

Når barnet fyller 7 år, skal det få si sin mening før det tas avgjørelse om
personlige forhold for barnet, herunder i sak om hvilken av foreldrene det skal bo hos. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Barnekonvensjonen slår fast som et viktig prinsipp at barn og unge har rett til ytringsfrihet (Barnekonvensjonen art. 13).

Retten til ytringsfrihet henger nøye sammen med andre rettigheter Barnekonvensjonen gir barnet, for eksempel retten til å uttale seg i viktige saker som angår barnet, tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet, retten til privatliv og – ikke minst – retten til informasjon: For å kunne danne seg meninger og oppfatninger, og dermed ha full nytte av ytringsfriheten sin, har barnet ha krav på god tilgang til informasjon, både i saker som angår det direkte og i samfunnsspørsmål generelt, politiske, sosiale og kulturelle spørsmål, internasjonale forhold og mye mer.

Ytrings- og opplysningsfrihet (Barnekonvensjonen art. 13)
Barn har rett til ytringsfrihet og til å søke, motta og utbre informasjon.

Barnet har ytringsfrihet på alle plan, i familien, på skolen eller arbeidsplassen, i vennekretsen, i foreninger og organisasjoner, overfor offentlige myndigheter det kommer i kontakt med, eller ved at det deltar i den alminnelige samfunnsdebatten. Barnet bestemmer selv hvordan det vil bruke ytringsfriheten: Muntlig, i skrift eller på trykk, via Internett eller andre media, i form av demonstrasjoner eller symbolhandlinger eller kanskje i kunstnerisk form.

Begrensninger
Barnets rett til ytringsfrihet er ikke ubegrenset. Ytringsfriheten er begrenset av andre personers rettigheter og omdømme og av hensyn til samfunnets sikkerhet og den offentlige orden. Barnekonvensjonen bestemmer imidlertid at begrensninger i ytringsfriheten må være nødvendige og må være bestemt ved lov. Vilkårlige inngrep i barn og unges ytringsfrihet er ikke tillatt.

Eksempler på viktige begrensninger i ytringsfriheten:
- er forbudet mot ærekrenkende tiltale eller omtale av andre
- deltakelse i eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger
- spredning av opplysninger der du har lovbestemt taushetsplikt

Å si sin mening (Barnekonvensjonen art. 12)
Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt.

Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt.

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler.