Formuesforholdet ved separasjon og skilsmisse

Når ektefeller flytter fra hverandre kan det oppstå spørsmål om hvem som skal overta boligen, og hvordan formuen skal fordeles mellom dem. Eiendeler eller verdier som f eks "Ola" hadde med seg da han giftet seg, eller som han har arvet eller fått som gave i løpet av ekteskapet, kan han som hovedregel kreve å holde utenfor delingen.

Ved skilsmisse må ektefellenes formue deles mellom dem. Dette kalles et skifte. Ved delingen oppstår det to spørsmål. For det første må man ta stilling til hvilke verdier hver av ektefellene har krav på. Deretter må man avgjøre hvordan tingene skal fordeles. Vi skal først se på tilfeller hvor ektefellene har felleseie.

Man bør være oppmerksom på at ektefellene står fritt til å avtale hvordan delingen skal skje. Hver av ektefellene kan gi avkall på en eller flere av de rettigheter han eller hun er gitt etter loven. Dette gjelder imidlertid bare etter at skiftet blir aktuelt.

Les gjerne også artikkelen Hvordan beholde arvesølvet ved skilsmisse

Likedeling (felleseie) = Det dere skaffer dere sammen er deres.
Det som er felleseie mellom ektefellene, skal som hovedregel deles likt mellom dem (likedeling). Den nye loven inneholder imidlertid viktige unntak fra likedelingsregelen. Dette kommer vi tilbake til nedenfor.

Verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt
Ved delingen av boet er det viktig å være klar over hvem av ektefellene som eier hva. Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Kari har med andre ord rett til halvparten av verdien av det Ola eier, mens Ola har rett til halvparten av verdien av det Kari eier.

Gjeld skal trekkes fra
Det er bare nettoen av det hver av ektefellene eier som skal deles. Derfor kan Kari og Ola først trekke fra den gjeld hver av dem er ansvarlig for. Hvis for eksempel Karis eiendeler er verd 50 000 kroner, og hun er skyldig sine foreldre 10 000 kroner, blir nettoverdien av hennes eiendeler 40 000 kroner, og det er dette hun skal dele med Ola.

Dersom for eksempel Ola har større gjeld enn det hans eiendeler er verd, har han ikke noe overskudd som kan deles. Han har likevel krav på halvparten av Karis overskudd, selv om hun ikke får noe fra han.

Når begge ektefellene er ansvarlig for en gjeldspost (de har fellesgjeld), kan hver av dem kreve fradrag for "sin del" av gjelden. Hvis Ola er ansvarlig for 3/4 av gjelden, mens Kari er ansvarlig for 1/4, kan hver av dem trekke fra et beløp som tilsvarer denne brøken.

Skjevdeling m v = Det du tar med inn er ditt
Som vi sa foran, gjelder det viktige unntak fra likedelingsregelen. For det første har man den såkalte skjevdelingsregelen. I enkelte tilfeller, særlig når det gjelder kortvarige ekteskap, kan denne regelen innebære at det blir lite igjen å dele likt.

Verdien av det ektefellene eide før ekteskapet og arv og gave deles ikke
Skjevdelingsregelen går ut på at hver av ektefellene som hovedregel kan kreve at verdien av eiendeler som ektefellen eide da ekteskapet ble inngått, skal holdes utenfor delingen. Det samme gjelder arv og gaver som er mottatt under ekteskapet.

Dersom skjevdelingsregelen skulle medføre urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.

Andre unntak
Også visse andre eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen. Dette gjelder blant annet personlige eiendeler som for eksempel klær, og visse rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel trygdeytelser eller en personlig fiskerett.

Fordelingen av eiendelene
Den som eier eiendelen har rett til å overta den
Foran har vi sett på hvordan verdien av det ektefellene eier skal fordeles mellom dem, med andre ord hva ektefellene skal ha i kroner og øre. Vi skal nå se på fordelingen av selve gjenstandene. Hovedregelen er at det er den av ektefellene som eier tingen, som har retten til å overta den.

Dersom verdien av de eiendeler ektefellen overtar, overstiger det beløpet han eller hun har krav på i kroner og øre, må ektefellen betale ut den andre ektefellen med det beløpet denne forskjellen utgjør.

Eiendeler i sameie
De gjenstandene som Kari og Ola eier i sameie, har ingen av dem i utgangspunktet større rett enn den andre til å overta. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta disse gjenstandene, må de selges slik at salgssummen kan deles. Ektefellene har i så fall forkjøpsrett foran utenforstående kjøpere.

Særregler for felles bolig og innbo
For ektefellenes felles bolig og for innbo et gjeld er det særregler. Selv om det er Ola som eier huset eller andelen leieretten deres er knyttet til, kan Kari i visse tilfeller få rett til å overta huset eller andelen. Loven bestemmer at dersom det foreligger "særlige grunner", kan en ektefelle få rett til å overta felles bolig og/eller innbo som den andre ektefellen eier. Når en vurderer om det foreligger slike "særlige grunner", legger en vekt på hvilket behov ektefellen og eventuelt barna har til å overta den. Det er viktig å være klar over at retten til å overta gjenstandene ikke betyr at man får overta tingene gratis. I vårt tilfelle må f eks Kari betale ut Ola.

Særeie = Dere har bestemt hvem som eier hva
Når det gjelder særeie, er hovedregelen grei - det berøres ikke av en skilsmisse. Det Ola eier som særeie før skilsmissen, eier han også etter skilsmissen, uten noen form for deling med Kari. Dersom dette skulle få svært urimelige følger, kan Kari ha krav på et engangsvederlag fra ham.

Bruksrett til bolig
Selv om det er Kari som eier huset som har vært hennes og Olas felles bolig, og selv om det er hun som har rett til å beholde det etter skilsmissen, kan Ola i visse tilfeller få bruksrett til huset. Også her er det behovet til Ola og barna som er avgjørende, og en slik bruksrett varer bare så lenge behovet er til stede. I disse tilfellene er det fortsatt Kari som eier huset, og Ola må betale vanlig husleie for å få bo der.

Skifteretten
Skiftet mellom Kari og Ola kan de ordne selv dersom de ønsker det. Hvis de ikke blir enige om fordelingen av formuen, kan de overlate det til skifteretten. Skifteretten kan enten avgjøre bestemte spørsmål eller den kan foreta hele skiftet (såkalt offentlig skifte). Det er imidlertid ikke gratis å få hjelp fra skifteretten, og det kan ta lang tid. De fleste foretrekker derfor å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater. Det private skiftet kan etterpå bare kreves omgjort dersom det har medført et urimelig resultat, og et slikt krav må eventuelt framsettes innen tre år etter at avtalen om delingen ble inngått

Hvis ektefellene ikke blir enige om verdien på enkelte gjenstander, kan de be skifteretten om å bestemme en såkalt skiftetakst. Taksten bygger på salgsverdien på det tidspunkt gjenstandene blir taksert.

En ektefelles død

Også når en av ektefellene dør, skal som hovedregel ektefellenes formue deles. Delingen i disse tilfeller skjer mellom den gjenlevende ektefellen og den avdødes arvinger.

Uskifte
Den gjenlevende ektefellen kan likevel i mange tilfeller overta hele formuen uten å skifte med de andre arvingene. Det er dette som kalles uskifte eller "å sitte i uskiftet bo". Uskifte innebærer at skiftet utsettes. Dersom Ola dør først, kan fordelingen av tingene hans utsettes til Kari dør eller gifter seg på nytt.

Retten til å sitte i uskifte gjelder i utgangspunktet bare felleseie
Retten til å sitte i uskifte gjelder som hovedregel bare for felleseie. Dersom Ola har særeie, må arvingene hans samtykke dersom Kari skal kunne sitte i uskifte med dette.

Rett til å sitte i uskifte med særeie etter bestemmelse i ektepakt
Ektefellene har likevel mulighet for å bestemme at den som lever lengst skal få rett til å sitte i uskifte med den andres særeie, uten arvingenes samtykke. Dette må imidlertid bestemmes i ektepakt. La oss si at det huset som Kari og Ola bor i er Karis særeie. Hun ønsker at Ola skal kunne fortsette å bo i huset hvis hun skulle dø først, og bestemmer derfor i ektepakten at Ola skal få sitte med huset i uskifte. Når Ola dør, blir huset igjen å betrakte som Karis særeie, og går da til hennes arvinger.

Særeie i live, felleseie ved død
Ektefellene kan også bestemme i ektepakt at det som er særeie, skal betraktes som felleseie når en av dem dør. En slik ordning innebærer at dersom ekteskapet opphører ved skilsmisse, betraktes eiendelene som særeie, og skal altså ikke deles. Opphører ekteskapet derimot ved at en at en av ektefellene dør, skal eiendelene behandles som felleseie. Hvis Kari hadde laget en slik ektepakt i eksemplet foran, ville huset blitt felleseie hvis hun døde først. Da ville Ola automatisk ha hatt rett til å sitte med det uten å måtte skifte med arvingene. Den eneste forskjellen mellom disse to eksemplene er at huset i dette siste eksemplet vil være å betrakte som felleseie når Ola en gang dør, og det skal derfor deles mellom Karis og Olas arvinger.

Særkullsbarn
Gjenlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskiftet bo dersom den døde har særkullsbarn (barn eller barnebarn av den døde, men ikke av den gjenlevende). Her må særkullsbarna eventuelt samtykke i at den gjenlevende skal få sitte i uskifte.

Gjengifte
Dersom den gjenlevende ektefellen som sitter i uskifte, gifter seg på nytt, faller retten til å sitte i uskifte bort.

Arv
Deling av boet
Ektefellene kan også ønske at boet skal gjøres opp (skiftes) med en gang en av dem dør. Det betyr at hvis for eksempel Kari dør først, skal hennes ting fordeles. Dersom dette er særeie, skal alt gå til dem som har arverett etter henne. Er det felleseie, skal Ola først ha sin del av det som skal deles, på samme måte som ved deling etter en skilsmisse (se foran). Resten skal fordeles mellom arvingene.

Ektefellers arverett
Ektefeller har også arverett etter hverandre. Hvor stor del av arven ektefellen har rett til, beror på hvilke andre arvinger avdøde har:

Dersom den avdøde har livsarvinger (barn, barne barn osv), arver den gjenlevende ektefellen 1/4 av avdødes formue. Minstearven skal likevel ikke være mindre enn 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.(Grunnbeløpet var i mai 1997 42 500 kroner.)

Hvis avdøde ikke har livsarvinger, men andre nære slektninger som foreldre eller søsken, får den gjenlevende ektefellen halvparten av arven. Minstearven skal likevel ikke være mindre enn 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Hvis avdøde heller ikke har så nære slektninger, arver den gjenlevende ektefellen alt.

Arverett etter testament
Ektefellens rett til en minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet kan ikke avgrenses ved testament. Ellers kan ektefellene begrense hverandres arvebrøk ved testament, men en slik bestemmelse er bare gyldig dersom den andre ektefellen er gjort kjent med at arveretten er begrenset før arvelaterens død. Ektefellene kan også utvide hverandres arverett ved testament. Har ektefellene livsarvinger, er dette likevel begrenset, for livsarvingene har i alle fall krav på 2/3 av arven. Dette kalles pliktdelsarv. Hvis arven er stor, gjelder likevel ikke regelen om 2/3, men spesielle beløpsgrenser

Formregler for testament
Dersom ektefellene ønsker å innskrenke eller utvide hverandres arverett slik som beskrevet over, må dette som sagt gjøres i testament. Det er bestemte formregler som gjelder for at et testament skal være gyldig, slik at en bør søke juridisk veiledning for å være sikker på at det blir riktig. Ektefellene kan sette opp testament hver for seg, eller sammen (såkalt gjensidig testament).

Aktuelle lover

Lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap
Lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
Lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv
Lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd