sticky righttop

Finn Dating/møteplass Finn ferie/reiser for single og aleneforeldre

sticky rightmid

sticky rightbottom

Siste fra forum

Formuefordeling ved skilsmisse og separasjon

Hvem eier hva og hva er eiendelene verdt?

Disse enkle spørsmålene skaper en serie konflikter i det økonomiske oppgjør mellom ektefeller som går fra hverandre. Lovens kompliserte skjevdelingsregler og forvirrende bestemmelser om felleseie gjør ikke samlivsbruddene enklere.

Hovedregelen

Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie - likedeling, med mindre de har avtalt særeie, eller en av dem har mottatt arv eller gave der giveren har bestemt særeie. I praksis vil dette i stor grad innebære at det har mindre betydning hvem av ektefellene som erverver gjenstander mens ekteskapet består, fordi ektefellenes økonomi vanligvis må ses som en helhet.

De virkelig vanskelige beregningene kommer på bordet når ektefellene hadde med seg verdier inn i ekteskapet, eller har fått arv eller gave i løpet av forholdet, - her kommer regelen om skjevdeling inn.

Man bør være oppmerksom på at ektefellene står fritt til å avtale hvordan delingen skal skje. Hver av ektefellene kan gi avkall på en eller flere av de rettigheter han eller hun er gitt etter loven. Dette gjelder imidlertid bare etter at skiftet blir aktuelt.

Felleseie

Dersom det ikke er inngått særskilte avtaler mellom ektefellene om formuesordningen, er hovedregelen at ektefellene har felleseie.

Felleseie inntrer automatisk når partene gifter seg. Ved manglende avtaler, vil alle eiendeler gå inn i felleseiet. Felleseie medfører ikke begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne eiendeler. Og det er først og fremst når ekteskapet opphører pga samlivsbrudd eller dødsfall at begrepet "felleseie" får reell betydning for ektefellene. Ordet “felleseie” kunne kanskje tyde på at ektefellene eier alle ting sammen. Det er ikke riktig!

Det er viktig å merke seg at felleseie IKKE betyr det samme som sameie!

Advokatenes erfaring er at ekteskapslovens bestemmelser om felleseie er et forvirrende begrep for mange, og de forteller at det er to vanlige misforståelser om felleseie;

  1. Den ene misforståelsen er at felleseie betyr det samme som sameie. Det er ikke riktig. Felleseie betyr ikke at man har medeiendomsrett til ektefellens eiendeler. Felleseie skal imidlertid deles i det økonomiske oppgjøret ved en eventuell separasjon.  
  2. Den andre misforståelsen er at felleseie alltid skal deles likt. Dette er heller ikke nødvendigvis riktig. Verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave underveis, skal i utgangspunktet skjevdeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon. Grovt sagt er det kun de verdier som er skapt i løpet av ekteskapet, som skal deles likt hvis ektefellene har felleseie. 

Den ene parten beholder ofte mye mer enn halvparten når ektepar går hver til sitt, og det med loven i hånd. Regelen om skjevdeling gjør dette mulig.

Likedeling = verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt

Det som er felleseie mellom ektefellene, skal som hovedregel deles likt mellom dem - dvs. likedeling. Felleseie i betydningen likedeling gjelder bare det ekteparet har spart seg opp mens de var gift.

Regelen om likedeling innebærer i praksis at alt av formue som eksisterer hos partene summeres. Deretter gjøres det fradrag for all gjeld. Etter dette fremkommer det et netto beløp, som vi sier “ligger i ektefelleboet”. Dette netto beløpet skal deles med en lik del på hver av ektefellene.

Ved delingen av boet er det viktig å være klar over hvem av ektefellene som eier hva. Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. "Kari" har med andre ord rett til halvparten av verdien av det "Ola" eier, mens "Ola" har rett til halvparten av verdien av det "Kari" eier.

Gjeld skal trekkes fra

Det er bare nettoen av det hver av ektefellene eier som skal deles. Derfor kan "Kari" og "Ola" først trekke fra den gjeld hver av dem er ansvarlig for. Hvis for eksempel "Karis" eiendeler er verd 50 000 kroner, og hun er skyldig sine foreldre 10 000 kroner, blir nettoverdien av hennes eiendeler 40 000 kroner, og det er dette hun skal dele med "Ola".

Dersom for eksempel "Ola" har større gjeld enn det hans eiendeler er verd, har han ikke noe overskudd som kan deles. Han har likevel krav på halvparten av "Karis" overskudd, selv om hun ikke får noe fra han.

Når begge ektefellene er ansvarlig for en gjeldspost (de har fellesgjeld), kan hver av dem kreve fradrag for "sin del" av gjelden. Hvis "Ola" er ansvarlig for 3/4 av gjelden, mens "Kari" er ansvarlig for 1/4, kan hver av dem trekke fra et beløp som tilsvarer denne brøken.

All gjeld skal trekkes fra. Det er en vanlig misforståelse at studiegjeld holdes utenfor. 

Skjevdeling = det du tar med inn er ditt

Skjevdelingsregelen er nå hovedregelen ved skifte etter skilsmisse, og sikrer blant annet at hver av partene kan ta ut det de hadde med seg inn i ekteskapet, så fremt verdiene er i behold. 

At en eiendel skjevdeles, innebærer at den holdes fullstendig utenfor delingen av de øvrige verdiene. En ektefelle som har rett til å skjevdele en eiendel, beholder denne fullt ut uten at det påvirker delingsgrunnlaget for øvrig. Dette gjelder også for arv og gaver som er mottatt under ekteskapet.

Ektefeller står fritt til å avtale at verdier ikke skal skjevdeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon.

Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.

Når kan det ikke foretas skjevdeling? 

Så snart midlene som er mottatt i form av arv eller gave ikke lenger er i behold, vil de heller ikke kunne skjevdeles. Eksempelvis vil salgssummen for en bil som mannen hadde med seg inn i ekteskapet, ikke kunne skjevdeles når salgssummen har gått med på å betale familiens feriereiser.

Dersom f.eks. innestående arv på den ene ektefellens bankkonto har blitt brukt til å finansiere byggingen av et tilbygg på ektefelles felles bolig, kan det imidlertid tenkes at dagens verdi av dette tilbygget kan holdes utenfor

Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt

Dette betyr for eksempel at den som har bragt med seg familiens bolig inn i ekteskapet, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet. Det er nettoverdiene av det hver av partene hadde med seg inn i forholdet, som skal skjevdeles. Det betyr at eventuell gjeld tilknyttet skjevdelingsverdiene skal trekkes fra. I praksis kan det være komplisert å finne ut hvilken gjeld som skal trekkes fra.

Problemet kan illustreres med følgende eksempel: 
Eksemplet gjelder det økonomiske oppgjøret mellom to ektefeller der den ene hadde med seg en hytte inn i forholdet. Hytta var belånt da ekteskapet ble inngått. I løpet av ekteskapet er en del av gjelden betalt ned med felles midler, noe den andre ektefellen kan kreve kompensasjon for. I tillegg har hytta steget i verdi, og avkastning på skjevdelingsverdier skal også skjevdeles.
Ektefellen som opprinnelig hadde med seg hytta inn i forholdet, har i utgangspunktet rett til dagens verdi av hytta fratrukket den gjelden som er igjen på hytta. Det skal imidlertid også tas hensyn til gjeld som var knyttet til hytta da den kom inn i felleseiet. Den delen av hyttas verdi som har vært lånefinansiert gjennom denne gjelden, eier ektefellene derfor sammen.    

Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven § 66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.

Problemer med identifisering

I praksis kan det være svært vanskelig å identifisere skjevdelingsverdier. Hvis ekteskapet har vart en stund, er det ikke uvanlig at verdier partene hadde med seg inn, er ombyttet, reinvestert i andre verdier eller påkostet ved bruk av felles midler.

Hvis for eksempel den hytta en av partene hadde med seg inn i forholdet er solgt, og pengene er gått til å kjøpe en felles bolig, kan det være vanskelig å fastslå skjevdelingsverdien av hytta. Tilsvarende kan det være problematisk å beregne verdien av en arv eller gave som er brukt til påkostning av felles bolig. Et eksempel på en vanskelig identifisering av et skjevdelingskrav er når en av partene har brukt penger han eller hun arvet, til å nedbetale gjeld på felles bolig. 

Manglende dokumentasjon

Mange har for dårlig dokumentasjon av de verdiene de hadde med seg inn i forholdet eller har fått i arv eller gave underveis. Uten dokumentasjon i form av for eksempel skjøte, kjøpekontrakt, kontoutskrift, selvangivelser, testament eller gavebrev kan det rett og slett være vanskelig å bevise hvilke skjevdelingsverdier hver av partene har. Problemet med manglende dokumentasjon blir ekstra stort hvis verdiene er ombyttet eller reinvestert og dermed er vanskelige å identifisere. 

Sameie

Sameie foreligger når noen eier noe sammen. Hovedregelen er at sameiere skal ha lik rett til tingen i forhold til andel. Typisk eksempel er at to ektefeller/samboere eier sin felles bolig sammen.

Eksempel:
De gjenstandene som "Kari" og "Ola" eier i sameie, har ingen av dem i utgangspunktet større rett enn den andre til å overta. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta disse gjenstandene, må de selges slik at salgssummen kan deles. Ektefellene har i så fall forkjøpsrett foran utenforstående kjøpere.

Særregler for felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og for innboet gjelder det særregler. Selv om det er "Ola" som eier huset eller andelen leieretten deres er knyttet til, kan "Kari" i visse tilfeller få rett til å overta huset eller andelen. Loven bestemmer at dersom det foreligger "særlige grunner", kan en ektefelle få rett til å overta felles bolig og/eller innbo som den andre ektefellen eier. Når en vurderer om det foreligger slike "særlige grunner", legger en vekt på hvilket behov ektefellen og eventuelt barna har til å overta den. Det er viktig å være klar over at retten til å overta gjenstandene ikke betyr at man får overta tingene gratis. I vårt tilfelle må "Kari" betale ut "Ola".

Særeie = Dere har bestemt hvem som eier hva

Når det gjelder særeie, er hovedregelen grei - det berøres ikke av en skilsmisse. Det "Ola" eier som særeie før skilsmissen, eier han også etter skilsmissen, uten noen form for deling med "Kari".

Stadig flere velger særeie. Ektefeller kan avtale helt eller delvis særeie. Helt særeie er at alle eiendeler man har med inn i ekteskapet, alt man får i arv eller gave, alt man skaffer seg og alle inntekter man får underveis, er særeie. Delvis særeie kan for eksempel være at partene avtaler at det hver av dem har med inn i forholdet, eller får i arve eller gave, skal være særeie. Det går også an å avtale tidsbegrenset særeie, og at hva som er særeie, avhenger av hvor lenge ekteskapet varer.  

Særeie krever at det opprettes ektepakt. Ektepakt har liten betydning så lenge ektefellene lever sammen, men særeie har store konsekvenser ved skilsmisse eller død. 

Bruksrett til bolig

Etter ekteskapsloven kan en ektefelle få bruksretten til bolig etter et samlivsbrudd, selv om ektefellen ikke eier boligen eller kun eier deler av boligen. Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for at ektefellen skal oppnå en slik bruksrett.

Eksempel:
Selv om det er "Kari" som eier huset som har vært hennes og "Olas" felles bolig, og selv om det er hun som har rett til å beholde det etter skilsmissen, kan "Ola" i visse tilfeller få bruksrett til huset. Også her er det behovet til "Ola" og barna som er avgjørende, og en slik bruksrett varer bare så lenge behovet er til stede. I disse tilfellene er det fortsatt "Kari" som eier huset, og "Ola" må betale vanlig husleie for å få bo der.

Les gjerne artikkelen "Hvem skal bo i boligen etter samlivsbruddet? Midlertidig bruksrett til bolig."

Skifteretten - offentlig skifte

Skiftet mellom ektefellene kan dere ordne selv dersom dere ønsker det. Hvis dere ikke blir enige om fordelingen av formuen, kan dere overlate det til skifteretten. Skifteretten kan enten avgjøre bestemte spørsmål eller den kan foreta hele skiftet (såkalt offentlig skifte). Det er imidlertid ikke gratis å få hjelp fra skifteretten, og det kan ta lang tid. De fleste foretrekker derfor å skifte privat, ofte med hjelp fra advokater.

Hvis ektefellene ikke blir enige om verdien på enkelte gjenstander, kan de be skifteretten om å bestemme en såkalt skiftetakst. Taksten bygger på salgsverdien på det tidspunkt gjenstandene blir taksert.

 

Go to top