Rettshjelpere

Alle vet at det å konsultere en advokat kan bli en dyr affære. Men ikke alle vet at det finnes rimeligere alternativer, nemlig rettshjelpere.

Hva er en rettshjelper?

Personer som har juridisk embetseksamen, men ikke advokatbevilling, har lov til å yte rettshjelp. Slik rettshjelp kan bestå i juridisk rådgivning, bistand til kontraktsskriving, bistand i forhandlinger med motparter m.v. Rettshjelper uten advokatbevilling kan imidlertid ikke, som hovedregel, yte rettshjelp under rettergang. Dette innebærer at rettshjelper ikke kan anlegge sak for domstolene på vegne av en klient eller føre saker for domstolene. Rettshjelpere kan imidlertid ta ut forliksklage for forliksrådet på vegne av sin klient.

For at en rettshjelper skal kunne representere en klient i en rettssal, må rettshjelperen ha godkjennelse fra en dommer. Unntaket er nær familie og de som ønsker å føre saken selv. Fenomenet blir gjerne kalt prosessmonopolet.

Rettshjelpere kan bare drive virksomhet i enkeltmannsforetak som de selv er innehaver av. Dette innebærer at rettshjelperen er personlig ansvarlig i forhold til klienten hvis vedkommende pådrar seg ansvar ved feil eller forsømmelse.

Det er flere firmaer som driver rettshjelpvirksomhet uten å drive advokatvirksomhet.

For å få bruke tittelen "advokat" må man jobbe som advokatfullmektig, eller på lignende nivå i det offentlige. I tillegg må man prosedere et visst antall saker og bestå et kort advokatkurs.

Her kommer fylkesoversikt med liste over rettshjelpere. Siden er under utarbeidelse