Samvær
Begrepet samvær betyr i dette tilfellet rett og slett at barnet er sammen
sine foreldre (og motsatt).
Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for
seg. Lovens utgangspunkt er at det skal være samværsrett også i de tilfeller
hvor foreldrene ikke har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene
har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Barnet har krav på omsorg og omtanke fra den som er sammen med barnet. Den
som er sammen med barnet, kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet
under samværet.
For alle barn er det viktig å ha kontakt med både mor og far. Dette gjelder
uavhengig av barnets alder. Mors rolle og betydning, og fars rolle og
betydning varierer etterhvert som barnet blir eldre. Dette henger også
sammen med hvilket forhold barnet har til andre barn og voksne.
Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres
i praksis. Hvis foreldrene ikke kan bli enige om en samværsavtale,
kan fylkesmannen eller domstolen avgjøre spørsmålet.
En avgjørelse om samværsrett skal rette seg etter hva som
vil være best for barnet.
Det kan være nyttig å lage avtalen så detaljert som
mulig. En skriftlig avtale er
gjerne mer gjennomtenkt enn en muntlig, og man unngår lettere diskusjoner
om hva som egentlig ble avtalt. Ofte avtaler foreldrene «vanlig
samvær», uten at de virkelig har tenkt gjennom om dette er
den beste løsningen for barna eller for dem selv.
Vanlig samvær
«Vanlig samvær» gir rett til å være sammen
med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien
og jul eller påske. Selv om man avtaler «vanlig samvær»,
er det ofte nødvendig å avtale nærmere når barnet
skal hentes og bringes tilbake, hva som menes med julesamvær og
lignende. Noen praktiserer helgesamvær slik at barnet blir hentet
i barnehagen fredag ettermiddag og levert i barnehagen mandag morgen.
Andre utøver helgesamværet fra lørdag til søndag.
Her må foreldrene selv komme fram til en avtale som passer deres
barn og deres familiesituasjon.
Barnet har rett til omsorg og omtanke fra den som har samvær. Den
som er sammen med barnet kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen
for barnet under samværet.
Utgifter ved samvær
Det er vanlig at den av foreldrene som har samvær dekker
løpende forbruk for barnet under samværet til mat, drikke,
helse- og hygieneartikler og utgifter til lek og fritid. I tillegg kan
det påløpe reiseutgifter til og fra samværet for barnet,
og eventuelt også for den voksne dersom vedkommende må reise
sammen med barnet. Foreldrene kan selv avtale den fordelingen av reiseutgiftene
ved samvær som de mener er best egnet i deres konkrete situasjon.
Dersom partene ikke blir enige om en annen fordeling, skal reiseutgiftene
fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på
inntektene deres. Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen
fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det
rimelig.
Lang avstand mellom foreldrene
Hvis en av foreldrene er bosatt på en annen kant av landet, må
foreldrene
tenke på dette når de inngår avtale om samværsrett.
Ofte vil det da være praktisk at samværet skjer litt sjeldnere,
men heller varer lengre hver gang. I disse tilfellene er det spesielt
viktig å avtale hvem som skal betale utgiftene til reise. Foreldrene
må også tenke på om barnet kan reise alene, eller om
det trenger følge. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan det være
nyttig å få hjelp fra
utenforstående til å løse problemene. Et familievernkontor
kan bidra med hjelp til å løse problemer omkring samvær
og lignende.
Samvær med andre enn foreldrene
Besteforeldre eller andre slektninger som er nær knyttet til barnet
kan ønske seg samværsrett med barnet. Samværsrett for
andre enn foreldrene kan likevel bare fastsettes når en av foreldrene
eller begge er døde, eller når en av foreldrene er nektet
samvær. Det skal her settes som vilkår at den som er nektet
samvær
ikke får treffe barnet. Samvær må fastsettes spesielt
i hvert enkelt tilfelle, enten av fylkesmannen eller av domstolen. Avgjørelsen
skal rette seg etter hva som er best for barnet. Så lenge foreldrene
lever, kan de selvfølgelig avtale at barnet
skal ha samvær med for eksempel besteforeldre, selv om dette ikke
hører inn under det man vanligvis kaller samværsrett.
Ny samværsordning kan avtales
Fordi barnets behov i forhold til mor og far forandrer seg, er det lurt
å forandre samværsavtalen med jevne mellomrom.
Hvis foreldrene er enige om det, kan de når som helst gjøre
om på samværsordingen. Dette gjelder også i de tilfellene
der samværsspørsmålet
er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. En slik avtale bør
være skriftlig.
Når samværsretten ikke fungerer
For mange oppstår det problemer når samværet skal gjennomføres.
Dette kan skyldes at foreldrene ikke har avtalt noe spesielt om samvær,
eller at avtalen ikke er detaljert nok. I en del tilfeller har foreldrene
så store samarbeidsproblemer at barnet ikke har samvær med
den av foreldrene som det ikke bor hos. Dersom den som barnet bor sammen
med forhindrer at samværsretten blir oppfylt, kan den som har samværsrett
kreve ny avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret eller
hvem barnet skal bo sammen med. Saken kan da bringes inn for fylkesmann
eller domstol.
Når den barnet skal ha samvær med ikke stiller opp eller på
annen måte ikke overholder samværsordingen, kan man ikke gjennomføre
samværet med tvang. Det eneste man kan gjøre er å motivere
den aktuelle mor eller far til å forstå hvor viktig det er
for barnet å ha kontakt med begge foreldre.
Barn må ofte ha mange forsikringer om at det ikke er deres
skyld at foreldrene ikke lenger bor sammen.
|
