søndag, 11 23rd

Last updatetor, 13 feb 2014 6pm

  • Opprett konto
    *
    *
    *
    *
    *
    *
    *

    Fields marked with an asterisk (*) are required.

Samvær

Begrepet samvær betyr i dette tilfellet rett og slett at barnet er sammen med sine foreldre (og motsatt).

Barn har rett til samvær med begge foreldrene selv om foreldrene ikke bor sammen.

For alle barn er det viktig å ha kontakt med både mor og far. Dette gjelder uavhengig av barnets alder. Mors rolle og betydning, og fars rolle og betydning varierer etterhvert som barnet blir eldre. Dette henger også sammen med hvilket forhold barnet har til andre barn og voksne.

Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Det er opp til foreldrene å avtale hvordan barnet skal få det samværet det har rett til. Barn kan og skal ikke bestemme dette, men dersom de vil si sin mening så skal denne tillegges vekt. Hvor mye vekt en skal tillegge barnets mening øker med alderen. Ifølge loven skal barn over 7 år få si sin mening. Etter fylte 12 år skal det legges samvarsrettstor vekt på hva barnet mener. Det er foreldrenes ansvar å oppfylle denne retten barnet har. En slik avtale bør være skriftlig. Det er lettere å ha en fast avtale og så bli enige om å gjøre unntak når det passer slik, enn å ha en løs avtale. En skriftlig avtale er gjerne mer gjennomtenkt enn en muntlig, og man unngår lettere diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Ofte avtaler foreldrene «vanlig samvær», uten at de virkelig har tenkt gjennom om dette er den beste løsningen for barna eller for dem selv.

Hvis foreldrene ikke kan bli enige om en samværsavtale, kan Fylkesmannen eller domstolen avgjøre spørsmålet. Samværsrettens omfang er regulert i barnelovens § 43. Omfanget av samværet må fastsettes konkret i det enkelte tilfelle og i tråd med hva som er til barnets beste, jf. barneloven § 48. Retten kan også avgjøre at det ikke skal være samvær, dersom det er til beste for barnet. Vurderingen av hvilket omfang som er til barnets beste, skjer etter en helhetlig vurdering, hvor de momenter som er lagt til grunn under Barnas beste-prinsippet, inngår.

Barnets rett til samvær

Lovens prinsipielle utgangspunkt er at et barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller ikke.

Vanlig samvær

I de fleste saker får den av foreldrene som ikke får omsorgen, såkalt vanlig samvær. Begrepet «vanlig samvær» er regulert i barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum:

"Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie".

Selv om man avtaler «vanlig samvær», er det ofte nødvendig å avtale nærmere når barnet skal hentes og bringes tilbake, hva som menes med julesamvær og lignende. Noen praktiserer helgesamvær slik at barnet blir hentet i barnehagen fredag ettermiddag og levert i barnehagen mandag morgen. Andre utøver helgesamværet fra lørdag til søndag. Her må foreldrene selv komme fram til en avtale som passer deres barn og deres familiesituasjon.

Barnet har rett til omsorg og omtanke fra den som har samvær. Den som er sammen med barnet kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.

Utvidet samvær

Utvidet samvær innebærer at barnet bor fast hos den ene forelderen, men har omfattende samvær med den andre forelderen. Det er ingen formelle skranker i barneloven mot å pålegge samvær opp mot 50 % av tiden, såkalt utvidet samvær. Både lovforarbeidene og juridisk teori presiserer at domstolene i dag har adgang til å pålegge en slik ordning, dersom dette vil være til barnets beste.

Det kan imidlertid synes som om domstolene er varsomme med å pålegge utvidet samvær opp mot halvparten av tiden, og 50% samvær tilkjennes således sjeldent. Borgarting lagmannsrett uttalte i sin dom av 23.06.00 LB 2000 s. 436 skepsis mot å pålegge en slik ordning, blant annet fordi 50% samvær har store likhetstrekk med pålagt delt bosted. Når domstolene sjelden pålegger utvidet samvær opp mot 50 %, kan dette tyde på at domstolene ikke anser det for å være til barnets beste at begge foreldre underlegges en nærmest delt ordning mot en av foreldrenes vilje, med de konsekvenser ordningen kan medføre for konfliktnivået.

Utgifter ved samvær

Det er vanlig at den av foreldrene som har samvær dekker løpende forbruk for barnet under samværet til mat, drikke, helse- og hygieneartikler og utgifter til lek og fritid. I tillegg kan det påløpe reiseutgifter til og fra samværet for barnet, og eventuelt også for den voksne dersom vedkommende må reise sammen med barnet.

Se gjerne også Reisekostnader ved samvær...

Lang avstand mellom foreldrene

Hvis en av foreldrene er bosatt på en annen kant av landet, må foreldrene tenke på dette når de inngår avtale om samværsrett. Ofte vil det da være praktisk at samværet skjer litt sjeldnere, men heller varer lengre hver gang. I disse tilfellene er det spesielt viktig å avtale hvem som skal betale utgiftene til reise. Foreldrene må også tenke på om barnet kan reise alene, eller om det trenger følge. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan det være nyttig å få hjelp fra utenforstående til å løse problemene. Et familievernkontor kan bidra med hjelp til å løse problemer omkring samvær og lignende.

Samvær med andre enn foreldrene

Besteforeldre eller andre slektninger som er nær knyttet til barnet kan ønske seg samværsrett med barnet. Samværsrett for andre enn foreldrene kan likevel bare fastsettes når en av foreldrene eller begge er døde, eller når en av foreldrene er nektet samvær. Det skal her settes som vilkår at den som er nektet samvær ikke får treffe barnet. Samvær må fastsettes spesielt i hvert enkelt tilfelle, enten av fylkesmannen eller av domstolen. Avgjørelsen skal rette seg etter hva som er best for barnet. Så lenge foreldrene lever, kan de selvfølgelig avtale at barnet skal ha samvær med for eksempel besteforeldre, selv om dette ikke hører inn under det man vanligvis kaller samværsrett.

Ny samværsordning kan avtales

Fordi barnets behov i forhold til mor og far forandrer seg, er det lurt å forandre samværsavtalen med jevne mellomrom.

Hvis foreldrene er enige om det, kan de når som helst gjøre om på samværsordingen. Dette gjelder også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. En slik avtale bør være skriftlig.

Når samværsretten ikke fungerer

For mange oppstår det problemer når samværet skal gjennomføres. Dette kan skyldes at foreldrene ikke har avtalt noe spesielt om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. I en del tilfeller har foreldrene så store samarbeidsproblemer at barnet ikke har samvær med den av foreldrene som det ikke bor hos. Dersom den som barnet bor sammen med forhindrer at samværsretten blir oppfylt, kan den som har samværsrett kreve ny avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. Saken kan da bringes inn for fylkesmann eller domstol.

Når den barnet skal ha samvær med ikke stiller opp eller på annen måte ikke overholder samværsordingen, kan man ikke gjennomføre samværet med tvang. Det eneste man kan gjøre er å motivere den aktuelle mor eller far til å forstå hvor viktig det er for barnet å ha kontakt med begge foreldre.

 

Kilder:

Paragrafen.no
Familieliv.no
Barnefordelingssaker.no

Ring en advokat !

Amundsen EH

Du er her: Home Samvær