Når barn utsettes for store påkjenninger, kan de svare med det legene kaller psykosomatiske reaksjoner, dvs. kroppslige forandringer eller plager med sjelelig årsak.

Soma og psyke (kropp og sinn) påvirker hverandre i høy grad; alle kroppslige forstyrrelser fører til en psykisk reaksjon, og alle psykiske reaksjoner ledsages av kroppslige symptom. Reaksjonene varierer med barnets alder og med tryggheten og støtten barnet får, sier professor i barne-og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus, Jofrid Alice Nygaard.

Barn er mye mer følsomme for stemninger i omgivelsene enn voksne ofte later til å tro. Barn reagerer, og de protesterer med kroppslige reaksjoner. Men selv ikke da er det alltid vi skjønner hva de forsøker å fortelle oss.

Nedenfor er beskrevet noen av barns reaksjoner:

Et trinn bakover

Ved belastende opplevelser hender det at 3 – 5 åringer som er blitt renslige tar et trinn tilbake i utviklingen og begynner å tisse og bæsje på seg igjen. Det kan også bli mer oppmerksomhetskrevende og klengete på voksne. Dette er ikke uvanlig om barnet for eksempel får en lillesøster eller –bror, om familien flytter, foreldrene skilles, eller om barnet er sykt. Ekspertene kaller det regresjon (tilbakevending til et tidligere atferdsmønster fordi virkeligheten blir så vanskelig at barnet ikke kan mestre den på det modenhetsnivået det befinner seg).

- Slik adferd kan vare en måned eller to, og det beste du kan gjøre for barnet ditt er å vise forståelse og gi det litt ekstra oppmerksomhet til barnet tar seg igjen, sier Nygaard. – Om man reagerer negativt og skjenner på barnet, kan det komme inn i en ond sirkel som blir vanskeligere å bryte.

Søvnproblemer

Nattskrekk

Nattskrekk kalles det når barnet 1 – 3 timer etter innsovningen plutselig blir veldig urolig. Det kan sette seg opp i sengen, eller kanskje stå opp. Øynene er vidåpne, og barnet gråter, hyler og synes å stritte imot eller slåss mot forferdelige uhyrer. Nattskrekk er vanlig; hele 2 – 3 % av alle barn mellom 3 og 6 årsalder opplever dette, de fleste er gutter. Det er ikke farlig, og går som regel over av seg selv

Selv om det ikke ser slik ut, sover barnet. Hvis man ikke foretar seg noe, vil det etter 5 – 10 minutter legge seg ned igjen og falle til ro. Neste dag husker det ikke hva som har skjedd.

Ikke forsøk å vekke det eller berolige barnet, hindring av bevegelsene kan forsterke utbruddet. Tenn i stedet nattlampen og hjelp barnet tilbake til søvnen ved å legge det forsiktig og bestemt ned i sovestilling.

- Hva er årsaken?

Barn som plages av nattskrekk er ofte slike som ikke greier å bruke opp energien sin i dagens løp. Dermed eksploderer overskuddet om natten. Løsningen består i å la dem utfolde seg mer fysisk om dagen ved lek, trening og sport. I noen tilfeller kan slike episoder være utløst av påkjenninger som skilsmisse, tap av en nærstående person eller et kjæledyr. Også en del fysiske tilstander kan forårsake nattskrekk, bla. migrenetendenser, fordøyelsesbesvær og for mye sjokolade.

Mareritt

Mareritt er skremmende drømmer som vekker barnet slik at det kan fortelle hva det drømte. I slike tilfeller skal man berolige barnet, for ofte er det så skremt at det ikke våger å legge seg til å sove igjen. Gjentatte mareritt med samme innhold er tegn på at barnet sliter med noe som det må få hjelp til å finne ut av. Hvis ikke foreldrene greier dette, bør de oppsøke en barnelege eller psykolog.

Man kan forsøke å la barnet fortelle om marerittet, eller kanskje tegne eller male det. Så lager man en historie om et stort dyr som er laget av mange kosedyr. Hver gang barnet har mareritt, forteller det drømmen sin til dette dyret som spiser den opp og forvandler den til enda et kosedyr.

Man kan også fortelle barnet at det er det selv som bestemmer over drømmene sine. Når marerittet kommer og barnet våkner, skal det dikte en lykkelig slutt på den uhyggelige drømmen. Så legger det seg og sover igjen, tar kontroll over drømmen og forandrer den. Gjør det til en spennende lek, det tar litt tid å lære dette, men det er veldig nyttig. Drømmeforskere sier at det å ta kontroll over drømmene, gir oss bedre selvtillit og hjelper oss å mestre ikke bare drømmene, men også virkeligheten vår bedre.

Vondt i magen

I skolealderen har nesten ett av ti barn kroniske magesmerter, det gjelder like mange jenter som gutter.

- Hvordan kan man vite om barnet feiler noe alvorlig fysisk, eller om dette er en psykosomatisk reaksjon?

- I de aller fleste tilfeller er magesmerter hos barn psykosomatiske. Smertene kommer praktisk talt aldri om natten, de er ubestemmelige, og det gjør ikke vondt når man trykker på magen. Barnet virker anspent, selv om det ofte vil si at det bare har vondt i magen.

Ved organiske smerter vil barnet vanligvis virke trett og medtatt. Det gjør som regel vondt når man trykker på bestemte steder i magen, og smertene kan også komme om natten.

Magesmerter hos barn skyldes oftest spenninger som forstyrrer fordøyelsen. Ofte har disse barna en hverdag som er altfor fullpakket med gjøremål, problemer på skolen, eller de lever i en utrygg familiesituasjon.

- Klager barnet ditt ofte over magesmerter, så snakk med det og forsøk å finne ut hva som er i veien, råder Nygaard. – Ofte kan man finne frem til tiltak som letter hverdagstrykket. På sikt blir likevel de fleste barn kvitt slike plager med eller uten spesielle tiltak.

Hodepine

Hos småbarn har hodepine oftest en kroppslig årsak, men blant skolebarn er psykosomatisk hodepine, stresshodepine, det vanligste. Stresshodepine kan vare kortere eller lengre perioder om dagen, men kommer ikke om natten. Undersøkelser har vist at en tredjedel av 7-åringer og to tredjedeler av 14-åringer har hatt slik hodepine.