Hva er samvær?

Samvær betyr rett og slett at barnet er sammen med sine foreldre (og motsatt). Lovens prinsipielle utgangspunkt er at et barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller ikke.

For alle barn er det viktig å ha kontakt med både mor og far. Dette gjelder uavhengig av barnets alder. Mors rolle og betydning, og fars rolle og betydning varierer etterhvert som barnet blir eldre.

Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og foreldrene har også avtalefrihet når det kommer til omfanget av samværsretten.

Det er opp til foreldrene å avtale hvordan barnet skal få det samværet det har rett til. Barn kan og skal ikke bestemme dette, men dersom de vil si sin mening så skal denne tillegges vekt. Hvor mye vekt en skal tillegge barnets mening øker med alderen.

Ifølge loven skal barn over 7 år få si sin mening. Etter fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. 

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvorvidt det skal være samvær eller omfanget av samværet, kan hver av partene bringe saken inn for domstolene, jf. barneloven § 59.

Vanlig samvær

Somregel er det den forelderen som ikke har den daglige omsorgen som får såkalt «vanlig samvær». Begrepet «vanlig samvær» er regulert i barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum og innebærer følgende:

• samvær en ettermiddag i uken med overnatting
• samvær annenhver helg
• samvær tre uker i sommerferien
• annenhver høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie

Selv om man avtaler «vanlig samvær», er det ofte nødvendig å avtale detaljer som feks når barnet skal hentes og bringes. Noen praktiserer f.eks. helgesamvær slik at barnet blir hentet i barnehagen fredag ettermiddag og levert i barnehagen mandag morgen. Andre utøver helgesamværet fra lørdag til søndag. Her må foreldrene selv komme fram til en løsning som passer deres barn og familiesituasjon. Slike ting bør reguleres skriftlig i en samværsavtale. 

Den som er sammen med barnet kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.

Utvidet samvær

"Utvidet samvær" innebærer at barnet bor fast hos den ene forelderen, men har omfattende samvær med den andre forelderen. Det er ingen formelle skranker i barneloven mot å pålegge samvær opp mot 50 % av tiden, såkalt utvidet samvær. Domstolene har adgang til å pålegge en slik ordning, dersom dette vil være til barnets beste. 

Forskjellen på "utvidet samvær" og og det som kalles "delt bosted" vil da være at det kun er den av foreldrene som har barnet boende fast hos seg som har de rettigheter og plikter som er tillagt bostedsforelderen.

Utgifter ved samvær

Det er vanlig at den av foreldrene som har samvær dekker løpende forbruk for barnet under samværet til mat, drikke, helse- og hygieneartikler og utgifter til lek og fritid. I tillegg kan det påløpe reiseutgifter til og fra samværet for barnet, og eventuelt også for den voksne dersom vedkommende må reise sammen med barnet.

Se gjerne også Reisekostnader ved samvær...

Lang avstand mellom foreldrene

Hvis en av foreldrene er bosatt på en annen kant av landet, må foreldrene tenke på dette når de inngår avtale om samværsrett. Ofte vil det da være praktisk at samværet skjer litt sjeldnere, men heller varer lengre hver gang. I disse tilfellene er det spesielt viktig å avtale hvem som skal betale utgiftene til reise.

Foreldrene må også tenke på om barnet kan reise alene, eller om det trenger følge.

Samvær med andre enn foreldrene

Besteforeldre eller andre slektninger som er nær knyttet til barnet kan ønske seg samværsrett med barnet. Samværsrett for andre enn foreldrene kan likevel bare fastsettes når en av foreldrene eller begge er døde, eller når en av foreldrene er nektet samvær. Det skal her settes som vilkår at den som er nektet samvær ikke får treffe barnet.

Samvær må fastsettes spesielt i hvert enkelt tilfelle, enten av fylkesmannen eller av domstolen. Avgjørelsen skal rette seg etter hva som er best for barnet. Så lenge foreldrene lever, kan de selvfølgelig avtale at barnet skal ha samvær med for eksempel besteforeldre, selv om dette ikke hører inn under det man vanligvis kaller samværsrett.

Ny samværsordning kan avtales

Fordi barnets behov i forhold til mor og far forandrer seg, er det lurt å forandre samværsavtalen med jevne mellomrom.

Hvis foreldrene er enige om det, kan de når som helst gjøre om på samværsordingen. Dette gjelder også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. En slik avtale bør være skriftlig.

Når samværsretten ikke fungerer

For mange oppstår det problemer når samværet skal gjennomføres. Dette kan skyldes at foreldrene ikke har avtalt noe spesielt om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. I en del tilfeller har foreldrene så store samarbeidsproblemer at barnet ikke har samvær med den av foreldrene som det ikke bor hos. 

Her kan du lese mer om sabotasje av samvær.

Samværsavtale  ( foreldresamarbeidsavtale )

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. En samværsavtale regulerer og avtaler hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.