Hei,
Ja, det er ikke så lett å si noe kort om spørsmålene du stiller. Baser på spørsmålet ditt så legger jeg til grunn at det er snakk om et brudd etter ekteskap. Svaret mitt er derfor basert på ekteskapslovens regler. Dersom det er et brudd etter et samboerskap så er det andre regler, og det jeg skriver nedenfor gjelder da ikke.
Når ektefeller avslutter sitt ekteskap må det avgjøres hvem som eier hva og hvordan det økonomiske oppgjøret skal være. Det må besluttes om felles bolig skal selges eller ikke, innbo, bil, firmaer og løsøre må fordeles. Ved ekteskapsinngåelse opprettes det et felleseie mellom ektefellene, med mindre ektefellene bestemmer annet i en ektepakt. Felleseie er det mest vanlige formuesforholdet mellom ektefeller og det er formuen som skal deles ved et brudd. Ved en skilsmisse er hovedreglen ved felleseie at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter fradrag fra gjeld. Dette kalles for likedeling. Et unntak fra dette er skjevdelingsmidler. Dette er verdien av en formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde ved ekteskapsinngåelse, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Det er et krav at verdien er i behold. Dersom en part hadde mye større ressurser enn den andre ved inngåelse av ekteskapet OG disse verdien er i behold, så kan dette skjevdeles til fordel for den som hadde ressursene før ekteskap. Et annet unntak fra likedelingsregelen er særeie. Særeie er betegnelsen på formue eller eiendeler som kun eies av den ene ektefellen og som ikke skal være gjenstand ved et skifte. Særeie må avtales i ektepakt for å være gyldig.
Det er enkelte andre unntak også, hvor rent personlige eiendeler som klær, toalettartikler og personlige rettigheter som trygdeytelser kan holdes utenfor delingen.
I Norge har vi mulighet til å gjennomføre skiftet privat eller offentlig.
Del fleste ønsker å ordne dette selv, eventuelt via advokat. Dette kalles privat skiftet.
De som ikke klarer å få til en avtale kan be skifteretten om å forestå skiftet. Dette kalles offentlig skifte. Skifteretten kan løse enkelte spørsmål (eks. verdien av en innskutt egenkapital i bolig), eller foreta hele skiftet. Det kan være dyrt å bruke skifteretten, og ofte tar det lang tid å få gjennomført et skifte via dem.
Dersom partene ikke blir enige seg i mellom kan de kontakte hver sin advokat. Advokaten(e) vil da gå igjennom relevant dokumentasjon og sette opp skiftet. Jeg pleier å anbefale at man lager en liste over alle gjenstandene ektefellene har. Dette kan være store ting som båt, bil, eiendom, aksjer å være mindre ting som sofa og annet innbo, sportsutstyr å det foretas en vurdering på verdsettelsen av tingene. Sett også opp en liste over gjeld.
Lengden på ekteskapet har i utgangspunktet ikke noen betydning.
Det er viktig å huske at det er verdiene som skal fordeles, ikke den fysiske gjenstanden. Ofte eier ektefeller ting sammen. Da har ingen ektefeller større rett til å overta eiendelen enn den andre. For det tilfellet man ikke klarer å bli enige om hvem som skal ha den faktiske tingen, er utgangspunktet at eiendelen må selges. Begge kan ha forkjøpsrett til å kjøpe ut , så vil den andre kunne ha rett til å overta eiendelen eller leiekontrakten knyttet til boligen i spesielle tilfeller. Loven stiller her opp et krav om «særlige grunner». I denne vurderingen vektlegges ektefellens behov, og særlig eventuelle barns behov vil kunne veie tungt. Det vi snakker om nå er retten til å få tingen, ikke verdien av tingen. Verdien skal fortsatt deles, som beskrevet ovenfor.
Jeg håper dette svarte på spørsmålet ditt. Hvis ikke så er du velkommen til å ta kontakt.
Vennlig Hilsen
Advokat Mathias Røed
Tlf. 97 67 69 00
Vennligst Logg inn eller Registrer konto for å bli med i samtalen.
Avlogget