"Aleneomsorg og rett til økonomisk støtte når separerte bor i hver sin boenhet i samme hus eller andre nære boforhold"

Artikkelen belyser hva det innebærer rent økonomisk for et separert/skilt par å velge å bosette seg i hver sin boenhet i samme hus, alternativt velge andre nære boforhold når samlivsbruddet er et faktum.

Skilsmisse.net har fått endel spørsmål om dette, og vi kontaktet dermed Gro Hoff hos Rettshjelp som laget følgende artikkel for oss:

Utgangspunktet er at foreldrene står fritt i å velge hvor og hvordan de vil bo, men blant annet i følgende situasjoner kan valg av boform og omsorgsløsning ha betydning for økonomien.

• Ved klassefastsettelse, jfr skatteloven § 15-4
• Ved søknad om utvidet barnetrygd, jfr barnetrygdloven § 9
• Ved søknad om stønad til enslig mor/far, jfr folketrygdlovens kapittel 15.

Det kan være lønnsomt å sette seg inn i disse forholdene, slik at man velger en bo og omsorgsform som tilgodeser barn og foreldre på en for dem gunstigste måte. Ved å ha kjennskap til reglene unngår man også overraskesler som f. eks at stønadsordninger man trodde man kunne få likevel ikke blir innvilget.

Klassefastsettelse ved skilsmisse og separasjon

Søknad om klassefastsettelse sendes ditt lokale ligningskontor, og vil avgjøres på grunnlag av de opplysninger som fremkommer i søknaden. Du må sende med kopi av separasjonsattest eller ny adresse i Folkeregisteret. Vilkåret for å bli lignet i skatteklasse to er at søkeren er enslig forsørger, og som enslig forsørger anses etter ligningspraksis ”en person som alene har den daglige omsorgen for , og eventuelt også er alene om forsørgelsen av barn”. Er du skilt/separert oppfyller du kravet til sivil status, og det vil være den av ektefellene som overtar eneomsorgen og som barnet fortsetter å bo hos som vil ha rett til klasse 2.

Hvis det er flere barn, og hver av foreldrene beholder eneomsorgen for minst ett av dem(delt søskenflokk), vil begge foreldrene kunne anses som enslige forsørgere og få rett til skatteklasse 2.

Dersom barnet oppholder seg like mye hos hver av foreldrene , enten etter avtale eller rent faktisk, kan foreldrene blir ansett som enslig forsørger annet hvert år.

Ved klassefastsettelse kan foreldrene velge å bo i samme bolig, men i hver sin selvstendige boenhet. Man kan derfor bosette seg nær hverandre, eks. i samme boligblokk eller gate så lenge man rent faktisk har eneomsorgen for barnet.

Vilkår for rett til utvidet barnetrygd

Søknad med krav om utvidet barnetrygd fremsettes for ditt lokale trygdekontor på eget skjema, og for å få rett til utvidet barnetrygd et det et vilkår at den personen barnet bor fast hos, reelt sett er enslig. Når man er skilt/separert og kan dokumentere at man bor alene med barn i en egen husholdning uten å kunne dele de økonomiske utgiftene med ektefelle eller samboer oppfyller man lovens vilkår.

Ved utvidet barnetrygd kan foreldrene velge å bosette seg i samme hus, men det må være i hver sin selvstendige boenhet. Det er ikke et krav om at boligen må ha mer enn fire selvstendige boenheter, og det viktige er at du dokumenterer at du har etablert en ny og egen husholdning. Dette kan du gjøre blant annet ved å fremlegge flyttemelding fra folkeregisteret , kvitteringer for betalte utgifter som strøm, tv-lisens, telefon og lignende.

Vilkår for rett til stønad fra folketrygden for enslig mor/far

Søknad med krav om støtte til enslig mor/far settes frem for ditt lokale trygdekontor. Det er folketrygdlovens kapittel 15 som regulerer rett til stønad som enslig forsørger, og grunnvilkåret er også her ”enslig mor/far med aleneomsorg for barnet”. 

De ulike stønadstyper man kan få er blant annet overgangsstønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn etc. Er du skilt/separert oppfyller du kravet til sivilstatus, og det vil være vilkåret om ”aleneomsorg” som må vurderes. Aleneomsorg vil foreligge når den ene av foreldrene varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Hvis for eksempel barnet bor fast hos mor og har ”vanlig” samværsrett med far, vil dette betraktes som aleneomsorg. Ved samvær utover ”vanlig samværsrett” vil det være nødvendig med konkrete opplysninger for å kunne vurdere om lovens vilkår om aleneomsorg er oppfylt. Alt samvær teller, uavhengig av om samværet utøves alene eller mor/far/barn sammen. Med ”varig” tar man sikte på å gjøre det klart at det ikke er nok å ha hele omsorgen i kortere eller lengre perioder, og det er der barnet bor vekselsvis hos foreldrene at uttrykket ”varig” har sin betydning. Det er lagt til grunn i praksis at hvis barnet bor vekselsvis hos foreldrene i perioder på seks måneder eller mer vil foreldrene kunne skifte på å fylle vilkåret om aleneomsorg.

I tillegg er det for disse stønadene satt som vilkår at ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen ved boforhold som nevnt i folketrygdloven § 1-5 fjerde ledd, eller ved andre nære boforhold, jfr. § 15-5, andre ledd.

Paragraf 1-5 sier at ”to personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. ”

Dette betyr at hvis man bosetter seg i en bolig med mindre enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter vil man ikke anses for å ha aleneomsorgen. Unntak kan imidlertid gjøres for boliger med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter, og det vil da bero på et forvaltningsskjønn om man blir ansett å ha aleneomsorg eller ikke. Videre sies det i § 15-5, andre ledd at man heller ikke anses for å ha aleneomsorgen ved ”andre nære boforhold” .

Rikstrygdeverket har uttalt om ”nære boforhold” i sine retningslinjer:

”Det forekommer tilfeller hvor barnet i hovedsak bor hos en av foreldrene, men hvor foreldrene bor så nær hverandre at det ikke er mulig å konstatere om søkeren kan anses for å være alene om omsorgen. Som oftest har også foreldrene bosatt seg slik nettopp fordi de skal ha mulighet til å dele omsorgen for barnet. Barna « går fritt » mellom foreldrene eller oppholder seg hos foreldrene uten nærmere avtale om samvær. Det er derfor inntatt en bestemmelse i paragraf 15-5 andre ledd som slår fast at ingen av foreldrene anses for å være alene om omsorgen ved nære boforhold. Bestemmelsen viser for det første til boforhold som nevnt i §1-5 . Dette gjelder hus, og §1-5 gir en definisjon av hva som regnes som hus. Bestemmelsen viser dessuten til andre nære boforhold Dette kan f.eks. omfatte tilfeller hvor foreldrene bor på samme gårdstun, i samme boligblokk eller i hus svært nær hverandre. »

Trygderetten sier om dette

”Retten oppfatter Rikstrygdeverket dit hen at bestemmelsen om nære boforhold er tatt inn som en ren bevisregel, ment for tilfeller hvor det ikke er mulig å konstatere om søkeren kan anses for å være alene om omsorgen fordi foreldrene har bosatt seg slik nettopp fordi de skal ha mulighet til å dele omsorgen for barna. Barna ”går fritt” mellom foreldrene eller oppholder seg hos dem uten nærmere avtale om samvær.

En enslig mor/far kan derfor ha rett til utvidet barnetrygd og skatte klasse 2, men ikke rett til stønad etter folketrygdlovens kapittel 15. Dette blant annet på grunn av ulike vilkår og fordi formålet med de ulike støtteordningene er forskjellige.

For informasjon og opplysninger i ditt konkrete tilfelle anbefales det å ta kontakt med ditt lokale lignings og trygdekontor da dette er et (politisk) rettsområde i stadig utvikling.

Har du fått avslag på søknader og/eller ønsker å klage på et vedtak er klagesaker til klage- og ankeenheten et prioritert rettsområde hvor det kan innvilges fri rettshjelp forutsatt at de økonomiske vilkår er oppfylt.