Når bruddet er et faktum er det ikke uvanlig med høy temperatur, spesielt hvis en av partene allerede har truffet en ny. Da er det ikke uvanlig at såre følelser eller krangel oppstår, og mange føler seg opprørt, forbannet, bedratt og alene.

De fleste ønsker derfor at meklingen blir en kjapp prosess, men psykologen oppfordrer heller til det motsatte:

Ro ned og ta beslutninger basert både på hva som er det beste for barna og hva som er rimelig levelig for foreldrene

I iveren etter å få til det idelle, kan man nemlig ende opp med løsninger der alle må strekke seg for langt. Det å klare å komme i dialog med partneren din vil bety fryktelig mye i fortsettelsen, for dere må fortsette å være foreldre uansett. Prøv å holde styring på egne følelser og hold hodet kaldt.

Er man i konflikt, så er det lett å havne i såkalte «pingpong-diskusjoner», hvor det er om å gjøre å få inn sin «smash» først og feie den andre av banen. Det finnes likevel måter å få til en god dialog på, og Tjersland mener det er visse verktøy man kan ta med seg inn i samtalen.

– Først er det lurt å sortere hvilke tema dere trenger å snakke om, ikke gå direkte på avtale-tematikk, men også åpne for å snakke om eventuelle drivere for konflikten. Ofte kan det være bekymringer eller krenkelser. Klarer man å få til samtaler om dette, kan det være lettere å kommunisere om avtalene etterpå, påpeker Tjersland.

– I slike dialoger kan det hjelpe å organisere samtalen slik at den ene får rom til å snakke, mens den andre lytter - og så motsatt vei. Bruk tid på dette. Vær beskrivende fremfor karakteriserende når du snakker, og snakk jeg-språk fremfor du-språk.

Når du er opprørt havner du fort inn i tankelesning. Prøv å unngå det, for da kan den andre gå i forsvar og da løper det avgårde i feil retning.

Med en partner man kjenner godt, kan man nesten vite hva den andre tenker å si allerede før de har sagt noe. Det fører ofte til hastige avbrytelser. Da blir det en hakkete samtale med mye angrep og forsvar. Et tilleggsråd kan være å forsøke å tenke på det som skjer her og nå og ikke være for mye i historien sin.

– I den situasjonen går det an å reise temaet «hva er det vi har vært gode på?».

I den rådende situasjonen er det spontane og intuitive svaret «ingenting». Det kan kjennes kunstig å snakke om det, for man er i en situasjon der man helst vil lage avstand. Men klarer man å snakke om det man har vært gode på kan sjansene øke for å få til en bedre dialog og finne gode løsninger.

Involver en tredjepart

Rådet om å la følelsene stå utenfor selve prosessen, er mye lettere sagt enn gjort. Føles det umulig å snakke rolig med eks-partneren din, så anbefaler Tjersland å involvere en tredjepart.

– Er det for opprørende å snakke sammen begge to, så kan dere involvere en tredjepart, en som kan opptre som en nøytral tredjepart og bidra til å styre dialogen.

Det er glimrende tjenester for dette ved familievernkontoret, sier Tjersland, og fortsetter:

– Når foreldrene er svært opprørte er jeg opptatt av å unngå avtalesnakk i første omgang. Da forsøker jeg heller å skape rom for en samtale om de underliggende tema som ser ut til å fremme konflikten. Det å bli hørt om det som har vært vondt og vanskelig og å få sagt dette i nærvær av den andre kan i seg selv ha en effekt på konflikter.

Noen velger heller å benytte seg av private terapeuter eller felles venner som tredjepart, men sistnevnte kan oppleves problematisk fordi man involverer noen kjente i prosessen.

Familievernet tilbyr mange ulike typer kurs for foreldre som strever, over hele landet. Blant tilbudet finnes minikurs for foreldre med høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd som skal gi innsikt i hva foreldrenes konflikter gjør med barn og hva man selv kan gjøre for å dempe konflikter. Det finnes også foreldrekurs om samarbeid med ekspartner.

– Formålet med dette kurset er at barna skal få oppleve at foreldrene klarer å samarbeide og kommunisere etter bruddet, slik at barnas hverdag blir mest mulig forutsigbar og trygg. Det finnes også samtalegrupper, blant annet for barn som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd, opplyser avdelingsdirektør for barn og familie i Bufetat, region øst, Lena Holm Berndtsson.